Mat er en nødvendighet, mat kan være kos. Men jeg syns at mat er noe mer enn det. Mat er ikke mat med mindre det smaker. Jeg har en lei tendens til å bli fort matlei.
Jeg har vokst opp på vestlandet med to foreldre som kommer fra gård begge to. Der fikk vi være med på alt det som foregår på en gård. Jeg har alltid vært vandt med og satt stor pris på god, gammel, norsk bondekost. Klubb med saltkjøtt tror jeg må være min aboslutte favoritt. Men igjen da så ser jeg jo at det finnes en hel verden av mat der ute og det at noe er godt betyr ikke at man må spise det tre ganger i uken.
Jeg er ikke noen proff og den basiskunnskapen og grunnlaget kokkene har, har ikke jeg. Det er klart at noe lærer jeg jo av alle disse matlagingsprogrammene jeg klarer å få med meg. Men det er på tv, en annen ting er å få det til i virkeligheten. Jeg er ikke en som er veldig god til å legge opp mat eller pynte kaker. Spesielt sistnevnte. Jeg har ikke tålmodighet til den trenden som har vært siste årene med supersøt fondant og pynte både det ene og det andre. Litt kan jeg pynte og pent kan jeg gjøre det om jeg anstrenger meg litt. Det aller viktigste har vært for meg å tørre prøve seg. I starten med meg og min samboer Espen gikk det i veldig lettvint mat. Tørrmaten og posene bugnet. Og jeg skal ærlig innrømme at den dag i dag så kan jeg jo spise det og syns det er godt. Det smaker det samme uansett hvilken pose man velger omtrent men det smaker ikke vondt.
Nå har jeg vært samboer i ti år og mor i snart fem år. Jeg fyller 30 år august 2013 og føler jeg trygt kan lage mat som smaker godt. Prøving og feiling må til, men størstedelen er vellykket. Jeg har veldig godt forståelse for at de som jobber velger lettvindte løsninger for jeg har prøvd å jobbe, være husmor og prøve å få til et så bra familieliv som jeg bare kan samtidig. Fordi jeg har mine synsproblemer som jeg alltid har hatt, en sønn som har det samme og trenger ekstra oppfølging og en samboer som trenger ekstra oppfølging av andre årsaker så har jeg nå fått uførepensjon for at jeg skal klare å holde meg selv sammen.
For at jeg skal klare å være det supermennesket som rekker over det jeg trenger å rekke over så har det vært en enorm lettelse. Det har gjort til at jeg har overskudd (og heldig som jeg er - tid) til å gjøre noe ekstra for de rundt meg. Jeg lager gjerne en porsjon boller eller finner en oppskrift på en god og sunn middag. Jeg kan like gjerne lage middager som ikke er så sunne men som smaker enda bedre. Faren med god mat er at det blir spist for mye av det og det har jeg gjort til gangs i yngre dager. Det vises den dag i dag men i dag vet jeg hva jeg putter i både meg og begge gutta. Jeg kan fortelle hva hver minste lille ting er for sønnen min som i utgangspunktet er skeptisk til all mat og er småspist.
Det som gleder meg er at han kan navnet på stort sett de fleste grønnsaker som man finner i en vanlig butikk. Eller han vet hva det er. Han har sin egen kniv og er i dag agurkmester og paprikamester. Favorittgrønnsaken hans er brokkoli men det forandres vel daglig. Det gleder meg at han rynker på nesen av frossenpizza og spør etter hjemmelaget i stedenfor.
Og når man snakker om pizza: jeg elsker pizza! Firkantede og runde og ovale og det er ikke måte på. Vi har alltid lørdagspizza og prøver å variere hvordan den blir til slutt. Skal jeg velge favorittland så må det bli italiensk. Og så er jeg veldig glad i det asiatiske. Sistnevnte mest på grunn av wok. Og når jeg tenker på det igjen så må jeg jo også nevne: Jeg elsker Middagsplanleggeren til Rema 1000. Den og Erling Sundal, han har gjort hverdagsmiddagene morsomme å lage og tente min matgnist (særlig middager) enda mer. Man trenger ikke lete seg lei på nett men bare lage en ukesmeny og være kjempefornøyd med det. Det finnes også endel enkle oppskrifter der som man kan plukke litt på, legge til noen ting og så blir det som man vil ha det selv. Jeg velger ofte å kanskje legge til litt mer grønnsaker og bruker nok litt ekstra penger på det. Det er for det meste de mest vellykkede rettene derfra jeg kommer til å legge ut. Kanskje det kommer en katastroferett eller to også? For det har det virkelig vært. Men jeg må si det igjen... I LOVE IT!
Mat er og har vært min værste fiende, men det er også min beste venn. Mat må jeg ha men det er ikke poeng i å putte i seg mat som ikke er god - på mange måter!
"Mandfolk er forfærdelig hyggelige naar de får god mat.
Jeg faar nok for alvor slaa mig på kokkeriet."
Hulda Garborg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar